15.04.2009: Klasseledelse.

april 15, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged , ,

Dagens forelesning begynte med et foredrag av Odd Eriksen om klasseledelse, og han begynte forlesningen med hvordan samfunnet har endret seg og dermed har man og fått en annen skolesituasjon. Forhandlingsfamilien er et nytt fenomen som har gitt en innflytelse på dagens skole. “Hvorfor det?”-familien kan man kanskje kalle det, siden barn nå er vant til å kunne sette spørsmålstegn ved det læreren sier og hvilke oppgaver som blir gitt. Dette gir lærerene en utfordring for å kunne gi “hvorfor det?”-elevene oppfølgingen de trenger. Eriksen presnterte også en del pedagogiske teoretikere som tok for seg en pedagogikk som de mente burde gjelde når de levde, men som egentlig passer best til de utfordinger man har i dagens skole.

Forelesningen fortsatte med at to lærere fra Folkvang Skole holdt et foredrag om samme tema som Eriksen. De brukte i tillegg videoer i forelesningen. De begynte med å definere klasseledelse.

- Klasselederen er den som har ansvar for en klasse i den enkelte time.
- Klasselederen skal ved sin væremåte klart vise at der er han/hun som har ledelsen i klassen.
- Behovet for klasseledelse skal vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet, spredning og atferd samt undervisningens målsetting.

Den første videoen som Folkvang viste var en gymtime hvor de skulle ha rompefotball, men elevene protsterte høylytt. Læreren sa fast og bestemt at det skulle de ha enten de likte det eller ikke. Så skulle de deles opp i lag, læreren delte opp i rekkefølge ved å telle fra 1-4. Resultatet var at ingen av elevene egentlig fikk med seg hvilket nummer de var og læreren måtte dele opp på nytt.

Det første klippet viste læreren at det var den som hadde autoritet, den sa klart i fra at det var rompefotball i dag. Det som kunne vært unngått var å spørre om hva elevene hadde lyst til å gjøre, istedetfor å si direkte at det er dette elevene skal gjøre.

I det andre klippet burde læreren ha sagt klarere i fra hvordan det hele skulle organiseres, og elevene burde ha sagt tallet det fikk selv. På den måten ville elevene bedre vite hvilket tall han/hun er, og hvis man, før inndelingen, ha sagt klart i fra hvor de ulike gruppe skal gå så er dette og klart for elevene. Alternativet er å ha lagene klare før timen begynner, for da kan man klart og tydelig si: “Lagene er som følger”.

Videre presenterte læreren fra Folkvang råd og tips om hvordan man kan bruke noen huskeregler for å være en god klasseleder. Til slutt presenterte Hans Petter Wille en del definisjoner og teori rundt klasseledelse som han hadde søkt opp på internett.Et eksempel på noe av det Wille presenterte:

Skape et godt læringsmiljø for alle, blant annet ved å utvikle:

- Trivsel.
- Skolemotivasjon.
- Arbeidsinnsats.
- Klasseromsatferd.
- Evnenivå.
- Skolefaglig prestasjoner.
- Modenhet.

Det jeg synes var bra med denne forlesningen var kombinasjonen mellom teori og praksis. Odd Eriksen presenterte en del teoretikere og teori, mens lærerene fra Folkvang presenterte teori gjennom praksiserfaringer. Det var nyttig å høre reele situasjoner og eksempler for å kunne forstå situasjonene bedre. Filmene som ble fremvist var og nyttige for å vise eksempler. Filmen jeg særlig la merke til var filmet med skjult kamera, hvor det var komplett koas i klasserommet da læreren kom inn i timen. Elever herjet rundt og læreren reagerte ved å rope og be de om å være stille. “Det er jeg som bestemmer her” sa læreren, men elevene reagerte ikke. Interessant å tenke over hva man burde gjøre i slike situasjoner.

- Magnus Valebjørg.

Legg igjen en kommentar »

25.03.09: Atferdsvansker i skolen.

mars 26, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged , , ,

Dagens forelesning tok for seg atferdsvansker i skolen, forelesningen ble holdt av Kai Robert Johansen. Problemstillingen for forelesningen er “Hvordan forebygge og løse atferdsvansker blant barn og unge i dagens skole?”.

Vi begynte forlesningen med å definere begrepet atferdsvansker, hva vi la i begrepet. Vi fikk diskutere sammen i små grupper om hva vi la i begrepet. Min gruppe snakker om at man gjerne definerer det ut i fra om hvorvidt atferden til en elev viker ut i fra det som er det “normale”. “Det normale” blir gjerne sett på, i forhold til elevrollen, som å sitte pent og følge med, og hvis man da viker fra denne normale atferden kan man tolke det som et problem for å inrette seg etter det som er bestemt. Er dette atferdsvansker? Jeg tenker at det har mye å si i forhold til miljø og setting. Man må se på dette før man stempler noen for å ha atferdsvansker. (Vi diskuterte også ADHD og for tidlig diagnos-setting på enkelte elever, hvor de samme argumentene bør gjelde).

Johansen snakket også om å logge seg på det menneskelige nettet. Han forklarer at mange lærer er nå alt for opptatt med å bruke IKT i undervisningen at de glemmer det menneskelige elementet i skolehverdagen. Bare det å starte dagen med å håndhilse kan gi elever en god start på dagen, og man har “logget” seg på det menneskelige nettet. Det er viktig også å fortelle om man har en dårlig dag hvis man har det. Dette gjelder selvsagt både voksne og elever, og det å støtte hverandre opp og å gi ros hjelper for alle.

På slutten av forelesningen ble skolehverdagen ved Tonhaug presentert, og et opplegg, fra USA, tar i bruk rollespill som hjelpemiddel. ART – Agression Replacement Training er for at elevene skal lære seg å styre sinnet sitt. I eksempelet som ble gitt ved forlesningen satt to elever overfor hverandre og fikk 30 sekunder hver for å “slenge dritt” til den andre. Poenget var at den eleven som mottok “dritten” skulle bare sitte å motta uten å la sinnet styre. En morsom måte å lære elever sinnebeherskelse.

Noe jeg merket meg ved forelesningen var hvor positiv og entusiastisk foreleser var, og hvordan han presiserte at positive responser er så mye bedre enn det å stå og kjefte. Å ta noen på fersken i gjøre noe bra var noe av det beste man kunne gjøre. “Nå tok jeg deg i gjøre alle de oppgavene, og jeg skal tyste på deg til alle jeg kjenner.” Johansen forklarte at ved å bruke negative ord som “tyste” i en positiv-situasjon vil gjøre at ordet ikke lenger forbindes med noe negativt. Johansen gav flere eksempler hvor lærer har ringt hjem til foreldrene hver gang det var noe negativt, men aldri når eleven hadde gjort noe positivt. Alle blir i godt humør av å få ros, og foreldre blir stolte av flinke barn. Det jeg synes var positivt med forlesningen var at Johansen delte så mye av erfaringen sin med oss studenter, og han gav reele og konkrete eksempler fra hverdagen ved Tunhaug Skole. Dette var annerledes enn det jeg har opplevd ved mer “faglige”-forlesninger, og en positiv opplevelse.

- Magnus Valebjørg.

Legg igjen en kommentar »

18.03.2009: Den flerkulturelle skolen del 2.

mars 22, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged , , ,

Denne forelesningen, med Kari Spernes, fortsatte med temaet den flerkulturelle skole, og gikk da særlig innlemmingsstrategier, foreldresamarbeid og mangfold som ressurs. Det første temaet som ble presentert gikk på integrering og innlemming av personer til et samfunn. Segregering er et ord som ofte dukker opp når man snakker om å innlemme et menneske til et samfunn. Segregering defineres som geografisk separering av en spesifikk populasjonsgruppe innenfor en videre populasjon. Et ord som særlig er brukt i dagens samfunn, men ofte uten å egentlig vite hva ordets betydning er. Nok et eksempel på gal begrepsbruk. Segregering er en innlemmingsstrategi, og motsettningen til segrigering er assimilering, som betyr at en minoritetsgruppe mister sin etniske identitet og går helt over til vertssamfunnets identitet.

Etter gjennomgangen av innlemmingstrategier gikk forlesningen over på temaet foreldresamarbeid, altså hvordan skole og foreldre skal sammarbeide i skole og barnehagesammenheng. Da særlig sammarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn, som særlig kan ha problemer i hensyn til språk samt normer og regler. Berlinger blir presentert med sine teorier for ulike sammarbeidsformer.

Mangelteori – de ansatte blir frustrert over alt foreldrene “mangler/ikke har”.
Kontekstteori – personalet ser at foreldrene har ressurser som kan brukes i skolen.
Samspillteori – Reelt sammarbeid.

Kilde: Kari Spernes forelesning.

Mangelteorien er den mest negative av Berlingers teorier, da den stort sett går på missnøye fra de ansatte mot foreldrene. Eksempler på slik misnøye kan være rettet mot om foreldrene møter opp på foreldremøter, har med seg alt ungene trenger, husker beskjeder og lignende. Dette er den eneste grunnen til at de ansatte tar kontakt med foreldrene. På forlesningen ble et eksempel presentert. En historie som viser hvordan mangelteorien fungerer.

Muhammed kommer en dag, sammen med moren sin, glad og fornøyd til barnehagen. To av personalet snakker sammen: “Tror du hun har med seg noe som han kan ha på hendene i dag da?” Muhammed er glad for å være i barnehagen, men humøret endrer seg når moren blir møtt av en ansatt. “Har du med noe som han kan ha på hendene i dag da? Det er jo kaldt ute vet du”. Moren viser frem et par vanter, og Muhammed smiler stolt over at i dag har mor gjort det riktig. Da sier den ansatte: “Vanter? Hvordan skal vi få de på? Du må ha votter!”. Slik startet dagen for Muhammed denne dagen.

Kontekstteorien er mye mer positiv, da de ansatte bruker foreldrene som en ressurs for å gjennomføre f.eks prosjekter og ekskursjoner. Internasjonal dag kan gjøres ved å presentere mange forskjellige kulturer og tradisjoner. Man bruker det mangfoldet som foreldre kan ha for å gi noe til barna.

Samspillteorien er sammarbeid som er preget av dialog mellom foreldre og skole/barnehage, for å sette sammen en god hverdag for barna.

I denne forelesningen var det særlig foreldresamarbeidet jeg la merke til, hvordan man kan legge opp til at man har en god dialog med foreldrene. Det er viktig i forhold til at ungene skal trives og for at å gi de beste mulighetene for barna. Enkle triks som å ha en liste med ord og deres betydninger på flere språk kan gjøre et problem om til et sammarbeid. En god forelesning som gav mange gode eksempler og tips mot problemer som man kan møte i en ferkulturell skolehverdag.

-Magnus Valebjørg.

(Denne posten ble originalt postet onsdag 18.03.09, men på grunn av en feil ble den ikke postet riktig. Derfor ble den gjennopprettet på Søndag 22.03.09)

Legg igjen en kommentar »

11.03.2009: Den flerkulturelle skolen.

mars 11, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged , , ,

Forelesningen handlet i dag om den flerkulturelle skolen og da særlig generelle begreper rundt dette. Forelesningen tok særlig for seg å gjøre rede for definisjoner av begreper. Først begynte vi med å definere hva en flerkulturell skole er, vi gikk igjennom forskjellige oppfatninger av begrepet. Vi kom frem til at det er en skole som ser på det som “normalt” at det finnes et mangfold, ikke nødvendigvis en skole hvor det er mange elever fra ulike nasjoner. Strategiplanen for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning for 2007-2009 setter opp flere mål for skolen i forhold til det å integrere minoritetspråklige. Det er listet fem hovedmål:

  • bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.
  • bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever.
  • øke andelen minoritetspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring.
  • øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning.
  • bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne.

Vi tok også for oss, raskt, hva tidligere strategiplaner sa.

Begrepsbruken rundt den flerkulturelle eleven kan være misvisende, særlig hvis man ikke har et klart begrep rundt hva det vil si å være flerkulturell. Er man flerkulturell hvis man spiser italiensk mat, hører på afrikansk musikk eller har en Buddha-statue i stua? Eller er det slik at man bare kan være monokulturell? Man skal være veldig forsiktig med å ta for klare definisjoner av disse begrepene. Mange definisjoner kan knyttes til fordommer, særlig mot religion. Muslim kontra norsk er en vanlig sammenligning, som gir egentlig et skeivt syn. Hvis det skulle er en rettferdig, riktig sammenlikning så måtte man sammenlignet muslimer mot kristne. Hvem er det som bestemmer hvem som kan kalle seg norsk? Statistisk Sentral Byrå har en påvirkning på dette, kanskje sammen med Språkrådet, for de må bruke disse begrepene i sin statestikk. Derfor må de ha en klar definisjon av begrepet. Disse definisjonene brukes videre, for eksempel i politikken.

Videre tok forelesningen for seg innvandring og innvandrinshistorie i Norge. Mange tror at innvandring er et nytt fenomen, men tvert om. Norge har faktisk en ganske lang innvandringshistorie. Det er arbeidssøkende fra Sverige og Polen som er den største gruppen av innvandrere i Norge i dag. Arbeid er bare en grunn for at noen innvandrer. For kunne søke arbeid i Norge må man ha en avtale innenfor EØS/EU, er man utenfor disse landene kan man ikke søke arbeid i Norge. (Unntaket er hvis man har en ekspertise som ikke finnes i Norge). Utdanning kan man og ta i Norge, men der er det også regler som gir en person lov til å studere i Norge. Man må kunne dokumentere at man har god nok økonomi til å finansiere utdannelsen, siden man, som innvandrer, ikke får stipend i Norge. Det finnes derimot internasjonale stipendordninger som kan hjelpe til med dette.

Gjennforening har vært mye oppe i media i det siste, og er mye diskutert. Særlig grunnlaget for at noen som har fått oppholdstillatelse i Norge skal gjennforenes med familiemedlemmer fra landet de kom fra. Mange mener at grunnlaget som oftest er for tynt, og at man bør sjekke dette nøyere. For å gjennforenes må man kunne dokumentere at man har arbeidet eller tatt utdanning i minst 4 år. Mange flykter til Norge på grunn av forfølgelse, krig eller fengsling. Norge har forpliktet seg til å ta imot 1000 flyktninger per år.

Kulturbegrepet ble også tatt opp til diskusjon, og vi gikk igjennom ulike oppfatninger av hva kultur kan være. Hva er typisk for norsk kultur? Er det påskeferie på fjellet med skiturer og Kvikk Lunsj? For min del så mener jeg at kultur er noe av det som former deg, din identitet. Det kan være mange faktorer som spiller inn, men man lever i en spesiell kultur som er bygget opp av ting som man kan kalle “normale” for seg selv. Begreper vi tok opp rundt kultur var Etnosentrisme og kulturrelativisme. Etnosentrisme bedømmer andres kultur ut i fra sitt eget standpunkt. Som oftest bedømmer man den andres kultur som feil, hvis den er ulike ens egen. Kulturelativisme ser derimot på kultur som noe valgfritt, og ingenting er feil så lenge det kan kalles kultur. Omskjæring av jenter kan, i et kulturelativistisk syn, være riktig fordi det er en del av en form for kultur i enkelte land.

Til slutt i forelesningen tok vi for oss begrepet identitet, hva er det som gjør deg til nettopp deg. Er man den samme personen hver dag eller forandrer man seg hele tiden? Thomas Hylland Eriksen har laget denne illustrasjonen for hvordan ulike dimensjoner påvirker identiteten:

thomas-hylland-eriksen-identitet
(Kilde: Kari Spærnes’ forelesning om den flerkulutrelle skole)

Jeg satt opp dette på punktene som er på tegningen:

Min identitet.

Hjemsted: Tinn.

Ætt/slekt: Bakere.

Nasjonalitet: Norsk.

Etnisk tilhørlighet: Norsk.

Familie: bror, sønn, kjæreste, forlovede.

Alder: 22

Utdannelse/yrke: lærerstudent.

Individualitet: Gamer.

Politikk: Rødgrønn.

Livsstil: Nysgjerrig.

Klasse: Middelklassen.

Religion: Undrende.

Kjønn: Mann.

Språk: Norsk, engelsk, 1337.

Identitet kan fungere på flere områder, både mot en selv og mot personer rundt en. Man snakker gjerne om individuell identitet og kollektive identiteter, hvor individuell identitet er hvordan man oppfatter seg selv, mens derimot kolletive identiteter er hvilke grupper man føler seg knyttet til.

En veldig spennende forelesning, som tar opp mange viktige begreper som man bør kunne. I løpet av forelesningen hang jeg meg fast ved hvor enkelt man egentlig kan missforstå begreper og dermed bruke de feil. Feil bruk av begrepet innvandrer er noe som skjer stadig vekk i dagens samfunn. Man må kunne definisjonene av begrepene for å bruke de riktig, men noen begreper har mange definisjoner og kan sees på fra mange sider.

- Magnus Valebjørg.

Legg igjen en kommentar »

25.02.09: Dysleksi.

mars 3, 2009 · Arkivert under Pedagogikk

Dysleksi i et inkluderingsperspektiv. Dette innlegget vil være basert på Espen Schønfeldts forelesning om dysleksi, samt informasjon fra Dysleksiforbundets hjemmeside.

Hva er dysleksi? Dysleksisiden definere det slik:

Dysleksi er et ord som brukes om uvanlig store vanskeligheter med å lære å lese og skrive.

Dysleksi er ikke bare en vanskelighet som er kun i barneårene, dysleksi følger en hele livet igjennom. Espen Schønfeldt legger vekt på at dysleksi er et dynamisk handikap, noe som alltid vil være der. Dyslektikere er ikke dummere eller mindre intelligent enn “vanlige” mennesker, men det er en svikt i det fonologiske systemet som gjør at det blir ekstra vanskelig å lære seg å lese og skrive. Ordet dysleksi betyr jo “vansker med ord”. Derimot sier Espen Schønfeldt i sin forelesning at dyslektikere har 10 ganger så stor sjanse til å bli gründere enn skoleflinke. Det har altså ikke noe med praktiske ferdigheter, kreativitet eller lignende, men heller en vanske for å lære.

lc3a6ringstriangel

Espen Schønfeldts læringstriangel, som forteller noe om forholdet mellom innsats og motivasjon. Noe av det mest skremmende ved Schønfeldts forelesning var da han presenterte skolens definisjoner av dysleksi, det viser bare hvor stor uvitenhet det finnes i skolen om dysleksi. 28 av 30 lærere kjenner ikke til pedagogikk som er relevant til dysleksi. Espen Schønfeldt forteller, ut i fra egne erfaringer, hvordan man blir definert som enten dum eller lat hvis man har problemer med å lære seg å lese eller skrive:

Dum:

—Det er dysleksien som gjør at du ikke lærer

—Skolen senker nivået

—Det er handikap som kan gi medlidenhet

—Det er et uhelbredlig handikap

Lat:

—Grunnen til at enn ikke lærer er at en ikke jobber nok

—Mer av det samme er ikke alltid den beste medisin

—Jeg har skrevet 53 anmerkninger og han forsetter å være umulig.

Jeg synes det er sjokkerende å høre at enkelte lærere tror at elevene bare er generelt lat fordi han/hun ikke gjør det læreren forventer. Dysleksi er en lærevanske, og det krever mye for å få det til. Dyslektikere trenger mer tid for å bli sikrere i lesing og skriving, det er viktig å få bukt ved usikkerheten og kanskje prestasjonsangsten ved å lære. Dyslektikere trenger også øvelser som gir repetisjoner, å gjøre noe flere ganger gir bedre resultat, men dyslektikere trenger nok å bruke større anstrengelse for å lære seg å lese og skrive. Det vi kan er lett, det vi ikke kan blir vanskelig. Tilpasset opplæring er sterkt knyttet til dysleksi, det å legge til rette for et godt læringsmiljø og opplegg er viktig. Vanskeligheter med læring fører fort til at man gir opp og mister motet, som kan igjen starte en ond sirkel som kan være verre enn lærervansken i seg selv. Hvis man unngår lesing så får man ikke den nødvendige treningen, men man må legge til rette for at man har lyst til å lære.

Dette betyr at måten vi møter språk og skrift noen ganger kan være like viktig som vår evne til å lære. Lesing og skriving blir vanskelig også fordi vi ikke får nok tid, får øve nok før vi lærer noe nytt, ikke ser nytten av anstrengelse, ikke får grundig nok opplæring eller oppmuntring fra lærere og foreldre.

Noen forstår ikke hvordan de skal lese når de begynner på skolen. De lærer seg å huske leseleksen eller de gjetter seg til hva som står i teksten. Dette blir en uvane som gjør at en ikke får den øvelsen en trenger. Når tekstene blir vanskeligere nytter det ikke å huske og gjette. Da kan det være vanskelig å starte på nytt. Selv godt voksne kan bli bedre, men for å være sikker på fremgang bør man både lese og skrive hver dag.

Det finnes mange hjelpemidler for dyslektikere som vil gjøre det lettere for de å lære seg å lese og skrive. Bruk av IKT og digitale verktøy er et hjelpemiddel som er kommet mer og mer på banen de siste årene. Et så enkelt program som Microsoft Word kan enkelt hjelpe dyslektikere til å rette opp skrivefeilene sine og se hvordan ord skal skrives. Rettefunksjonen i Word er en måte å få hjelp til å utrykke seg skriftelig, men det er ikke alltid man får utrykket seg godt nok gjennom skriving. Man kan for eksempel lage lydfiler hvor man snakker for å utrykke seg, på denne måten kan elevene fortelle hva de vil fortelle uten å måte grue seg til å skrive. Mange vegrer seg nok for å skrive lengre tekster da de synes belastningen med å ikke få det til blir for stor. Da er nok det å fortelle en stor fordel, for det er lettere å utrykke seg gjennom prating enn gjennom skriving.

Skolen må legge til rette for et godt læringsmiljø og gi mulighetene for at også elever med vansker skal få utvikle seg på en naturlig måte. For å bli kalt dysleksivennlig må skolen fokusere på hva som skaper gode skoler og god læring. I dette arbeidet er skolens ledelse avgjørende. Skolen må utarbeide individuelle tilpassede planer for dysleksielevene, og lekser må gis systematisk. Det er viktig å ikke blande informasjon og ferdighetstrening. Eleven skal lære like mye fag som de andre elevene, og ferdighetstrening skal utgjøre bare en liten del av leksene.

Læreren må ha god kunnskap om dysleksi, og klasserommet bør inneholde oversikt over vanskelige ord, timeplaner og leseoversikter. Det er også viktig å etablere et godt skole/hjem-samarbeid. I den forbindelse er det også greit å vite at dysleksi er arvelig, og svært mange foreldre av barn med dysleksi har diagnosen selv.

IKT åpner for svært mange gode hjelpemidler for dyslektikere. Det finnes etter hvert mange forskjellige program og lesesynteser. Disse må læreren lære seg å bruke slik at han/hun kan bli en god veileder for eleven.

Læreren bør også ha god kjennskap til de ulike læringsstilene og de sju intelligenser. På denne måten er det lettere å bevisstgjøre eleven på sine sterke og svake sider. Elevene kan bruke denne informasjonen til å lære ulike lesestrategier og teknikker. Slike teknikker kan være tankekart, venndiagram og hjelpetegninger.

Dysleksi er et stort og spennende tema, og det er noe jeg kunne tenkt meg å jobbe videre med. Særlig hvordan jeg som lærer bør få større kunnskap om hvordan man skal jobbe med elever som har dysleksi. Jeg ser frem til å utvikle nye metoder for at elever med dyslekst skal få en bedere skolehverdag. Kanskje spill er fremtidens læringsmetode? Iallefall er det viktig å ta dysleksi på alvor, og å gi de med dysleksi en sjanse. De har jo faktisk større sjanse til å lage en god idé enn det skoleflinke har. Det er som man sier, man skal ikke dømme boka på omslaget. Alle fortjener å få tilrettelagt en vei som gir de størst mulig utbytte. Skolen bør være en instanse som går foran, legge til rette for alle. De fleste trenger bare en sjanse og litt motivasjon for å komme i gang.

Legg igjen en kommentar »

18.02.2009: Tilpassa opplæring.

februar 18, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged , ,

Forelesning med Roald Jensen om tilpassa opplæring, og mye rundt dette temaet. Han fortalte at det han presenterte var basert på observasjoner i den norske skolen i dag. Forelesningen begynte med forståelse for TPO, og hvordan man skal gripe ann problemet. Jensen forklarte at det ikke gikk på hva tilpassa opplæring er eller bør være, men heller hvordan man skal eller gjør TPO. Videre tok Jensen for seg eksempler på metoder og arbeidsmåter for TPO, og vi fikk diskutere sammen to og to om hvilken metode vi synes var best og å snakke om hvorvidt vi har sett disse metodene i praksis. Her ble jeg sittende og tenke en stund over, nemlig noen tall som ble presentert rundt ulikt nivå av læringsutbytte. Det jeg ble hengende fast ved var at læringsutbytte etter en forelesning var 4,5%. Hvorfor har vi da en forelesning når utbytte bare er 4,5%? Man kan argumentere med at dette referatet fungerer som en refleksjon rundt temaet i forlesningen, for så å si at prosenten er mye høyere enn 4,5%.

En god ting å ta med seg videre fra forelesningen er de 3 kriteriene for tilpassa opplæring som ble presentert, dette er noe å ta med seg videre.

3 kriterier for tilpasset opplæring.

- 1. Alle lærer gjennom læringsaktivitetene som læreren tilrettelegger.
- 2. Elevene utvikler forståelse for at læring er viktig for å mestre framtidige livssituasjoner.
- 3. Mangfoldet i skolens felleskap fungerer som en ressurs som bidrar til læring for alle.

Jeg merket meg særlig at forelesningen lot oss, som studenter, få diskutere mye rundt temaet tilpassa opplæring. Vi fikk sett hvilke utfordringer det finnes, og hvordan man kan bruke de hjelpemidler som Jensen nevnte i forelesningen. En forelesning man sitter med mye igjen etter, særlig inntrykk og tanker om at vi skal utvikle dette systemet videre.

- Magnus Valebjørg.

Legg igjen en kommentar »

11.02.2009: Mobbing.

februar 12, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged ,


Denne forelesingen gikk på mobbing i skolen, både mellom elev og elev og mellom elev og lærer. Forelsingen begynte med en presentasjon fra Terje Forsberg, som fortalte sin livshistorie. En ganske sterk historie om hvordan han ble mobbet og stiftet som evneveik som liten gutt, og han fortalte om ganske harde opplevelser fra flere skoler i Norge. Terje Forsberg setter spørsmålstegn ved hvordan kunnskapsnivået skal løftes i Norsk skole. Han mener at det er det vesentlige innenfor alle fagene som det bør skjerpes på, men det er ikke hva man skal lære som er viktig, men det er det:

”å gjøre plass inne i hodet, tømme hodet for voldtekter og andre tanker”.

Med dette mente han at man måtte ta seg av elevene som sliter med tanker og psykiske problemer før man begynner å fylle hodene med kunnskap. Han fortalte hvordan pinsler og toturering, både fysisk og psykisk, fra hans alkoholiserte foreldre gjorde at han uansett følte seg utenfor på skolen. Han var livredd hele tiden, og hadde ofte psykiske sammenbrud.

Videre handlet forelesning mer direkte om mobbing, med særlig vekt på hva Dan Olweus og Erling Roland forteller i sine bøker. Mobbing blir jo definert som plaging som foregår ofte og til gjentatte ganger, over lang tid. Mobbing foregår ved forskjellige handlinger, ikke bare nødvendigvis det man tenker seg som “vanlig plaging”. Mobbing foregår verbalt, fysisk og ved bruk av kroppsspråk. Videre ble det en diskusjon rundt nett-mobbing, som er noe nytt og moderne. Jeg festet meg ved denne diskusjonen, da dette er relatert til bruk av IKT og digitale hjelpemidler i hverdagen. Selv mener jeg at mye av denne typen mobbing kunne vært unngått ved en forbedret informasjon mot foreldre og foresatte om hvordan de kan overvåke og følge med på hva deres barn gjør. Mye av frykten for det digitale må vekk, slik at man har kunnskaper nok til å ha kontroll. Det ble videre, i forelesningen, og mye diskutert den statestikk som ble presentert. Både hvordan statestikken ble ført, men særlig hva statestikken fortalte. Et eksempel fra 2006 forteller at 40 % av elevene forteller at læreren sjeldent eller aldri følger med på om det foregår mobbing. Noe som egentlig er ganske sjokkerende, og forteller oss at dette er noe som må forbedres. Terje Forsberg sa i sin forelesning at det beste stedet en lærer kunne være var ved inspeksjon i friminuttene, for det er her man har mulighet for å observere. En spennende forelesning om et tema som, kanskje, virker vanskelig og stort, men som det absolutt bør settes på agendaen. I sterkere grad enn det som har vært før. Tiltak må komme, ikke bare undersøkelser om hvorvidt det forekommer. Vi vet det er der, hvorfor ikke gjøre noe aktivit med det?

Det jeg merket meg spesielt ved denne forelesningen var Forsbergs sterke historie, som virkelig gir et sterkt bilde av situasjonen til mange elever ute i skolen i dag. Personlig fikk jeg et mer rettet syn på mobbing og hvor alvorlig dette kan være, et problem som kan være mye mer alvorlig enn det jeg først var klar over. Forsbergs forelesning gav mange tips og oppfordringer til oss som kommende lærere om å ta mobbing på alvor, for å sikre disse elevene en god skolehverdag.

Link til en artikkel i Fredrikstad Blad om nettmobbing.

- Magnus “Ped’er” Valebjørg.

Legg igjen en kommentar »

Test

februar 10, 2009 · Arkivert under Pedagogikk · Tagged

Dette er kun et testinnlegg, da denne bloggen skal brukes til referater fra undervisning i Pedagogikk.

Legg igjen en kommentar »

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.