Forelesningen handlet i dag om den flerkulturelle skolen og da særlig generelle begreper rundt dette. Forelesningen tok særlig for seg å gjøre rede for definisjoner av begreper. Først begynte vi med å definere hva en flerkulturell skole er, vi gikk igjennom forskjellige oppfatninger av begrepet. Vi kom frem til at det er en skole som ser på det som “normalt” at det finnes et mangfold, ikke nødvendigvis en skole hvor det er mange elever fra ulike nasjoner. Strategiplanen for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning for 2007-2009 setter opp flere mål for skolen i forhold til det å integrere minoritetspråklige. Det er listet fem hovedmål:
- bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.
- bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever.
- øke andelen minoritetspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring.
- øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning.
- bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne.
Vi tok også for oss, raskt, hva tidligere strategiplaner sa.
Begrepsbruken rundt den flerkulturelle eleven kan være misvisende, særlig hvis man ikke har et klart begrep rundt hva det vil si å være flerkulturell. Er man flerkulturell hvis man spiser italiensk mat, hører på afrikansk musikk eller har en Buddha-statue i stua? Eller er det slik at man bare kan være monokulturell? Man skal være veldig forsiktig med å ta for klare definisjoner av disse begrepene. Mange definisjoner kan knyttes til fordommer, særlig mot religion. Muslim kontra norsk er en vanlig sammenligning, som gir egentlig et skeivt syn. Hvis det skulle er en rettferdig, riktig sammenlikning så måtte man sammenlignet muslimer mot kristne. Hvem er det som bestemmer hvem som kan kalle seg norsk? Statistisk Sentral Byrå har en påvirkning på dette, kanskje sammen med Språkrådet, for de må bruke disse begrepene i sin statestikk. Derfor må de ha en klar definisjon av begrepet. Disse definisjonene brukes videre, for eksempel i politikken.
Videre tok forelesningen for seg innvandring og innvandrinshistorie i Norge. Mange tror at innvandring er et nytt fenomen, men tvert om. Norge har faktisk en ganske lang innvandringshistorie. Det er arbeidssøkende fra Sverige og Polen som er den største gruppen av innvandrere i Norge i dag. Arbeid er bare en grunn for at noen innvandrer. For kunne søke arbeid i Norge må man ha en avtale innenfor EØS/EU, er man utenfor disse landene kan man ikke søke arbeid i Norge. (Unntaket er hvis man har en ekspertise som ikke finnes i Norge). Utdanning kan man og ta i Norge, men der er det også regler som gir en person lov til å studere i Norge. Man må kunne dokumentere at man har god nok økonomi til å finansiere utdannelsen, siden man, som innvandrer, ikke får stipend i Norge. Det finnes derimot internasjonale stipendordninger som kan hjelpe til med dette.
Gjennforening har vært mye oppe i media i det siste, og er mye diskutert. Særlig grunnlaget for at noen som har fått oppholdstillatelse i Norge skal gjennforenes med familiemedlemmer fra landet de kom fra. Mange mener at grunnlaget som oftest er for tynt, og at man bør sjekke dette nøyere. For å gjennforenes må man kunne dokumentere at man har arbeidet eller tatt utdanning i minst 4 år. Mange flykter til Norge på grunn av forfølgelse, krig eller fengsling. Norge har forpliktet seg til å ta imot 1000 flyktninger per år.
Kulturbegrepet ble også tatt opp til diskusjon, og vi gikk igjennom ulike oppfatninger av hva kultur kan være. Hva er typisk for norsk kultur? Er det påskeferie på fjellet med skiturer og Kvikk Lunsj? For min del så mener jeg at kultur er noe av det som former deg, din identitet. Det kan være mange faktorer som spiller inn, men man lever i en spesiell kultur som er bygget opp av ting som man kan kalle “normale” for seg selv. Begreper vi tok opp rundt kultur var Etnosentrisme og kulturrelativisme. Etnosentrisme bedømmer andres kultur ut i fra sitt eget standpunkt. Som oftest bedømmer man den andres kultur som feil, hvis den er ulike ens egen. Kulturelativisme ser derimot på kultur som noe valgfritt, og ingenting er feil så lenge det kan kalles kultur. Omskjæring av jenter kan, i et kulturelativistisk syn, være riktig fordi det er en del av en form for kultur i enkelte land.
Til slutt i forelesningen tok vi for oss begrepet identitet, hva er det som gjør deg til nettopp deg. Er man den samme personen hver dag eller forandrer man seg hele tiden? Thomas Hylland Eriksen har laget denne illustrasjonen for hvordan ulike dimensjoner påvirker identiteten:
(Kilde: Kari Spærnes’ forelesning om den flerkulutrelle skole)
Jeg satt opp dette på punktene som er på tegningen:
Min identitet.
Hjemsted: Tinn.
Ætt/slekt: Bakere.
Nasjonalitet: Norsk.
Etnisk tilhørlighet: Norsk.
Familie: bror, sønn, kjæreste, forlovede.
Alder: 22
Utdannelse/yrke: lærerstudent.
Individualitet: Gamer.
Politikk: Rødgrønn.
Livsstil: Nysgjerrig.
Klasse: Middelklassen.
Religion: Undrende.
Kjønn: Mann.
Språk: Norsk, engelsk, 1337.
Identitet kan fungere på flere områder, både mot en selv og mot personer rundt en. Man snakker gjerne om individuell identitet og kollektive identiteter, hvor individuell identitet er hvordan man oppfatter seg selv, mens derimot kolletive identiteter er hvilke grupper man føler seg knyttet til.
En veldig spennende forelesning, som tar opp mange viktige begreper som man bør kunne. I løpet av forelesningen hang jeg meg fast ved hvor enkelt man egentlig kan missforstå begreper og dermed bruke de feil. Feil bruk av begrepet innvandrer er noe som skjer stadig vekk i dagens samfunn. Man må kunne definisjonene av begrepene for å bruke de riktig, men noen begreper har mange definisjoner og kan sees på fra mange sider.
- Magnus Valebjørg.
