Dagens forelesning tok for seg atferdsvansker i skolen, forelesningen ble holdt av Kai Robert Johansen. Problemstillingen for forelesningen er “Hvordan forebygge og løse atferdsvansker blant barn og unge i dagens skole?”.
Vi begynte forlesningen med å definere begrepet atferdsvansker, hva vi la i begrepet. Vi fikk diskutere sammen i små grupper om hva vi la i begrepet. Min gruppe snakker om at man gjerne definerer det ut i fra om hvorvidt atferden til en elev viker ut i fra det som er det “normale”. “Det normale” blir gjerne sett på, i forhold til elevrollen, som å sitte pent og følge med, og hvis man da viker fra denne normale atferden kan man tolke det som et problem for å inrette seg etter det som er bestemt. Er dette atferdsvansker? Jeg tenker at det har mye å si i forhold til miljø og setting. Man må se på dette før man stempler noen for å ha atferdsvansker. (Vi diskuterte også ADHD og for tidlig diagnos-setting på enkelte elever, hvor de samme argumentene bør gjelde).
Johansen snakket også om å logge seg på det menneskelige nettet. Han forklarer at mange lærer er nå alt for opptatt med å bruke IKT i undervisningen at de glemmer det menneskelige elementet i skolehverdagen. Bare det å starte dagen med å håndhilse kan gi elever en god start på dagen, og man har “logget” seg på det menneskelige nettet. Det er viktig også å fortelle om man har en dårlig dag hvis man har det. Dette gjelder selvsagt både voksne og elever, og det å støtte hverandre opp og å gi ros hjelper for alle.
På slutten av forelesningen ble skolehverdagen ved Tonhaug presentert, og et opplegg, fra USA, tar i bruk rollespill som hjelpemiddel. ART – Agression Replacement Training er for at elevene skal lære seg å styre sinnet sitt. I eksempelet som ble gitt ved forlesningen satt to elever overfor hverandre og fikk 30 sekunder hver for å “slenge dritt” til den andre. Poenget var at den eleven som mottok “dritten” skulle bare sitte å motta uten å la sinnet styre. En morsom måte å lære elever sinnebeherskelse.
Noe jeg merket meg ved forelesningen var hvor positiv og entusiastisk foreleser var, og hvordan han presiserte at positive responser er så mye bedre enn det å stå og kjefte. Å ta noen på fersken i gjøre noe bra var noe av det beste man kunne gjøre. “Nå tok jeg deg i gjøre alle de oppgavene, og jeg skal tyste på deg til alle jeg kjenner.” Johansen forklarte at ved å bruke negative ord som “tyste” i en positiv-situasjon vil gjøre at ordet ikke lenger forbindes med noe negativt. Johansen gav flere eksempler hvor lærer har ringt hjem til foreldrene hver gang det var noe negativt, men aldri når eleven hadde gjort noe positivt. Alle blir i godt humør av å få ros, og foreldre blir stolte av flinke barn. Det jeg synes var positivt med forlesningen var at Johansen delte så mye av erfaringen sin med oss studenter, og han gav reele og konkrete eksempler fra hverdagen ved Tunhaug Skole. Dette var annerledes enn det jeg har opplevd ved mer “faglige”-forlesninger, og en positiv opplevelse.
- Magnus Valebjørg.
