Dagens forelesning begynte med et foredrag av Odd Eriksen om klasseledelse, og han begynte forlesningen med hvordan samfunnet har endret seg og dermed har man og fått en annen skolesituasjon. Forhandlingsfamilien er et nytt fenomen som har gitt en innflytelse på dagens skole. “Hvorfor det?”-familien kan man kanskje kalle det, siden barn nå er vant til å kunne sette spørsmålstegn ved det læreren sier og hvilke oppgaver som blir gitt. Dette gir lærerene en utfordring for å kunne gi “hvorfor det?”-elevene oppfølgingen de trenger. Eriksen presnterte også en del pedagogiske teoretikere som tok for seg en pedagogikk som de mente burde gjelde når de levde, men som egentlig passer best til de utfordinger man har i dagens skole.
Forelesningen fortsatte med at to lærere fra Folkvang Skole holdt et foredrag om samme tema som Eriksen. De brukte i tillegg videoer i forelesningen. De begynte med å definere klasseledelse.
- Klasselederen er den som har ansvar for en klasse i den enkelte time.
- Klasselederen skal ved sin væremåte klart vise at der er han/hun som har ledelsen i klassen.
- Behovet for klasseledelse skal vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet, spredning og atferd samt undervisningens målsetting.
Den første videoen som Folkvang viste var en gymtime hvor de skulle ha rompefotball, men elevene protsterte høylytt. Læreren sa fast og bestemt at det skulle de ha enten de likte det eller ikke. Så skulle de deles opp i lag, læreren delte opp i rekkefølge ved å telle fra 1-4. Resultatet var at ingen av elevene egentlig fikk med seg hvilket nummer de var og læreren måtte dele opp på nytt.
Det første klippet viste læreren at det var den som hadde autoritet, den sa klart i fra at det var rompefotball i dag. Det som kunne vært unngått var å spørre om hva elevene hadde lyst til å gjøre, istedetfor å si direkte at det er dette elevene skal gjøre.
I det andre klippet burde læreren ha sagt klarere i fra hvordan det hele skulle organiseres, og elevene burde ha sagt tallet det fikk selv. På den måten ville elevene bedre vite hvilket tall han/hun er, og hvis man, før inndelingen, ha sagt klart i fra hvor de ulike gruppe skal gå så er dette og klart for elevene. Alternativet er å ha lagene klare før timen begynner, for da kan man klart og tydelig si: “Lagene er som følger”.
Videre presenterte læreren fra Folkvang råd og tips om hvordan man kan bruke noen huskeregler for å være en god klasseleder. Til slutt presenterte Hans Petter Wille en del definisjoner og teori rundt klasseledelse som han hadde søkt opp på internett.Et eksempel på noe av det Wille presenterte:
Skape et godt læringsmiljø for alle, blant annet ved å utvikle:
- Trivsel.
- Skolemotivasjon.
- Arbeidsinnsats.
- Klasseromsatferd.
- Evnenivå.
- Skolefaglig prestasjoner.
- Modenhet.
Det jeg synes var bra med denne forlesningen var kombinasjonen mellom teori og praksis. Odd Eriksen presenterte en del teoretikere og teori, mens lærerene fra Folkvang presenterte teori gjennom praksiserfaringer. Det var nyttig å høre reele situasjoner og eksempler for å kunne forstå situasjonene bedre. Filmene som ble fremvist var og nyttige for å vise eksempler. Filmen jeg særlig la merke til var filmet med skjult kamera, hvor det var komplett koas i klasserommet da læreren kom inn i timen. Elever herjet rundt og læreren reagerte ved å rope og be de om å være stille. “Det er jeg som bestemmer her” sa læreren, men elevene reagerte ikke. Interessant å tenke over hva man burde gjøre i slike situasjoner.
- Magnus Valebjørg.
